Prat - prat og atter prat

Det prates mye politikk i lille Norge.
Dessverre blir det med praten.

Og alt er blitt politikk.
Selv naboens restaurering av sin gamle garasje blir anket opp til Fylkes-nivå. Og så klager de samme folk selvfølgelig på skattenivået.

Men, det er jo ikke rart, i et samfunn som vegrer seg for å ha felles normer og standarder.

Du har sikkert reist rundt på veier i Norge.
Har du lagt merke til veiskiltingen?
Bakom bakkar og busk
Og litt oven og litt neden.

Pytt, pytt, det er førers ansvar - ikke sant?
Til å klippe treet, busken, se opp i stedet for på veien.

Og, vi må jo ta først og fremst ansvar for at de som gjør jobben får det så lettvint og så stor kollegial trivsel som mulig.

Brukerne - haha - ikke forstyrr oss. Vi er på jobb.

Det er en sannhet uten modifikasjoner:
Nordmenn=skippertak

Her skjer intet før en regjering eller et kommunestyre står for fall og representantene er redd for ikke å bli gjenvalgt.

Fremdeles, etter Norges samling for omkring 1000 år siden, så har vi de lokale småkonger og høvdinger (Les: Stortingsrepesentanter fra andre steder enn Akershus og Oslo). Utrolig i et land, der infrastruktur burde være topp prioritert for å få fisk og andre råvarer så raskt som mulig brakt til der hvor kundene er.

Skal jeg ta SV og SP alvorlig, så burde eksportvarene ta trikk gjennom Oslo, for så og omlastes til tog deretter. Til kundene i utlandet. Det er skikkelig miljøvennlig. Ikke sant?

Og jernbane, sier regjeringen, har aldri fått så store beviøgninger som nå.
Sant?
Bergensbanen ble bygd uten klattebevilgninger i sin tid.
Jeg sier ikke mer.