Prat - prat og atter prat

Det prates mye politikk i lille Norge.
Dessverre blir det med praten.

Og alt er blitt politikk.
Selv naboens restaurering av sin gamle garasje blir anket opp til Fylkes-nivå. Og så klager de samme folk selvfølgelig på skattenivået.

Men, det er jo ikke rart, i et samfunn som vegrer seg for å ha felles normer og standarder.

Du har sikkert reist rundt på veier i Norge.
Har du lagt merke til veiskiltingen?
Bakom bakkar og busk
Og litt oven og litt neden.

Pytt, pytt, det er førers ansvar - ikke sant?
Til å klippe treet, busken, se opp i stedet for på veien.

Og, vi må jo ta først og fremst ansvar for at de som gjør jobben får det så lettvint og så stor kollegial trivsel som mulig.

Brukerne - haha - ikke forstyrr oss. Vi er på jobb.

Det er en sannhet uten modifikasjoner:
Nordmenn=skippertak

Her skjer intet før en regjering eller et kommunestyre står for fall og representantene er redd for ikke å bli gjenvalgt.

Fremdeles, etter Norges samling for omkring 1000 år siden, så har vi de lokale småkonger og høvdinger (Les: Stortingsrepesentanter fra andre steder enn Akershus og Oslo). Utrolig i et land, der infrastruktur burde være topp prioritert for å få fisk og andre råvarer så raskt som mulig brakt til der hvor kundene er.

Skal jeg ta SV og SP alvorlig, så burde eksportvarene ta trikk gjennom Oslo, for så og omlastes til tog deretter. Til kundene i utlandet. Det er skikkelig miljøvennlig. Ikke sant?

Og jernbane, sier regjeringen, har aldri fått så store beviøgninger som nå.
Sant?
Bergensbanen ble bygd uten klattebevilgninger i sin tid.
Jeg sier ikke mer.

NAV - Norske Arbeiderpartis Vinterkulde

Jeg er forbauset.
Når statsminsiteren sier han skal fremlegge en melding om problemene i NAV i mars 2009.
Og at den ansvarlige minister ikke tar mindretallet i stortingets forespørsel om en redegjørelse om hva som faktisk skjer i denne nye etaten.

Det er for meg faktisk en gåte at personer som plutselig er arbeidsløse som følge av at deres arbeidsgiver er konkurs, må vente opp til 2-3 måneder for å få utbetalt hva loven foreskriver. "Henvend deg til Sosialkontoret inntil din sak er besluttet".
Altså: Overlat statens ansvar til kommunene, og deres budsjetter. Slik at disse i etterhånd kan bruke av sine personalressurser til å krangle om refusjoner, i stedet for å ha fokus på de som trenger hjelp der og da.

Da tenker jeg:
Hvilken dokumentasjon skal til for å bevise at vedommende er blitt arbeidsløs som følge av konkurs?
Finnes ikke dokumentasjon god nok i Brønnøysundregistrene?
Sammen med å fremvise siste lønnslipp fra det selskap som er konkurs, burde det være en saksbehandling som ikke bør ta mer enn 5 minutter.

Jeg har ingen forståelse for at skatte- og avgiftspengene skal forvaltes på en måte som gjør at de som trenger bistand her og nå, skal bli gjenstand for spill av penger innen NAVs saksbehandling.

Jeg antar at opplæringen i nye NAV har vært under pari.
Også prioriteringen av den.
Med andre ord, jeg kritiserer ikke hver enkelt saksbehandler.
Men, hva vet jeg om hvilke "fagkamper" som har foregått siden
sammeslåingen.

Og her må nok både ledelse og fagforeninger ta sin del av ansvaret.
NAV er ingen arbeidsplass for de ansatte, men et offentlig verktøy
for å få mennesker til å fungere og overleve så bra og hurtig som mulig.

Det burde de Rød-Grønne ta inn over seg og handle sporenstreks, og ikke
utsette og prate alvorligheten bort ved å utsette til mars ( 1. eller 31. ?)
med en melding til stortinget.

Hvor mange, normale lønnsmotakere kan gå 2 måneder uten inntekt?