fredag 23. oktober 2009

Svineinfluensa og norske helsemyndigheter

På mange måter kan jeg forstå at Bjarne Håkon Hansen trakk seg som Helseminister.
For hvem i all verden er i stand til å styre "helse-Norge".
Det er styrt av lege-kongene på hver sin haug.
Og det er direkte flaut at de siste 50 års (sic) regjeringer ikke har klart å rydde opp i rotet og mangel på samordning.
Flertallet har sagt: Lommeboka skal ikke styre helsetilbudet
Mindretallet har sagt: Spiller ingen rolle hvem som gjør jobben, bare den blir gjort

De eneste som sniker i køen er overbetalte fotballspillere - det er jo sååå viktig at de er på jobb
--tenk på klubben
Hva da med den vanlige norske arbeidsplass som har færre ansatte enn en fotballklubb.
Skulderen din - 9 måneders ventetid.
Vi er tilbake til etterkrigstidens planøkonomi.
Dengang AP styrte alle køer - også boligkøer, telefonkøer, polkøer, kleskøer ....

Og nå har vi fått en ny pandemi, noe vi ikke har hatt siden 1950-tallet. Da het det Asia-syke og ingen kjente til begrepet pandemi.
Skoleklasser var tomme den gang også.
Men, det er noen forskjeller:
- folk flest hadde ikke telefon (man måtte søke om å få telefon)
- kommunikasjonen var via brevpost
- fantes ingen kopimaskiner, så hvert brev ble skrevet unikt
- folk gikk fra dør til dør -stort sett mødrene fordi fedrene jobbet ute fra 0700 til1700.

Og så kommer "Svineinfluensaen".
På et tidspunkt der vi har muligheter til å informere i løpet av millisekunder.
Hva skjer?
Jo, da greier de ansvarlige i det offentlige helsevesen å forkludre det så til grader til.
Noe som forteller meg hvorfor vi har de høyeste helseutgifter i verden, nest USA (som vi egentlig ikke kan sammenlignes med fordi der er "helse"-begrepet sterkt utvidet i forhold til i Norge, der vi snakker kun om offentlig helsevesen).

Er det ikke helt utrolig at samtlige fastleger og sykehus har vært i fullstendig i villrede hva gjelder vaksinasjon?
Og på toppen av det hele, landets tettest befolkete område, der de fleste, tragiske dødsfall har skjedd, sto nederst på listen hva gjelder distribusjon av vaksinen.
Der flest barn i Skolene er fraværende.

Det er noen som bør ta sin hatt og så forsvinne fra enhver form for helsepolitikk.

Så får vi da se om den forhenværende forsvarsminister greier å få legene i giv akt.

onsdag 7. oktober 2009

Mitt første møte med NAV - utrolig men sant

Jeg har lest mye om NAV i aviser og sett mye i TV-kanaler om den samme viktige etat.
Og hørt mye. Stort sett negativt fra brukernes synspunkt og
bortforklaringer fra NAV sin ledelse og den fortsatt rød-grønne
regjering.
- - Det er jo en ny organisering
- - Det vil ta sin tid
- - Publikum må være tålmodige
- - Det blir bedre etterhvert
- - Lik lønn for likt arbeid, sier de ulike fagorganisasjonsledere, som organiserer NAV-ansatte.

Min lille og korte erfaring med NAV, fra Oslo syd.

Bakgrunnen er at jeg i dette år har overskredet grensen for egenbetaling hva gjelder medisiner og legebistand for første gang i mitt liv.
Klønet nok som jeg har vært, har jeg ikke alltid hatt med meg mitt fysiske "registreringskort", da jeg betalte for helsetjenester, det være seg medisiner eller legebehandling. Ved kjøp av mediser er dette kortet alltid med, men er det akutt, vel jeg må innrømme, da er ikke dette kortet med meg bestandig. Det tar sin plass.

Nok om det:
Jeg skrev ut innbetalingskvitteringene til legevakt og sykehus på min egen printer.
Tok de med til de steder der regningene er utskrevet fra og fikk mine nødvendige påskrifter og stempel på kortet.
--
Så kommer tankekorset, for jeg har funnet ut på hvilket tidspunkt jeg passerte grensen for egenandel:
Og da ble jeg spurt om å vise mitt "Frikort".
- - Jeg har ikke fått det, sa jeg hver gang.
Da jeg sjekket kvitteringene som ikke var ført opp i kortet som offisielt heter:
FOLKETRYGDEN
kvitteringskort for
egenandeler i Norge

oppdaget jeg at mine egenandeler hadde overskredet dette beløpet, og vel så det.

I år er egenandelen Kr. 1.780,-
(I 2005 var det kr. 1.585,-)

jaha, hva gjør man så?
Jeg spurte her og der.
- - - NAV - det var svaret
- - - Må jeg personlig møte opp?
--- Ja, det må du og legge frem kortet.
--- Vet du hvor det er? Jeg fortalte min bopel-adresse.
- - - Nei, det vet jeg ikke, men du kan slå opp på Internet, har ikke tid til å hjelpe deg med det.

Skikkelig service for sjuke, ikke sant?
Alle vi som bruker internett til daglig vet at svaret kan gis raskere enn unnskyldningene om at det er så mye å gjøre. Ikke rart det allerede der oppstår lange køer.

Så kom jeg da til det lokale NAV-kontor, man er da fortsatt ikke helt fortapt, selvom grensen for egenandel hva gjelder medisiner og nødvendige helsetjenester er overskredet.

Jeg gikk inn i lokalet.
- Trekk kølapp her
- Så jeg gjorde
- Enten arbeidsløs, trygded, dagpenger, husleie, søknad om det ene og andre av det mer alvorlige slage, rehabilitering, alle i samme pott, i samme kø.
- Informasjonsskranke?
- Nei, trekk kølapp, snakk med en første-saksbehandler, og så sendt til neste avdeling med ny kølapp osv osv.
I stedet for å få vite med en gan hvilken kø man skal trekke kø-lapp til med en gang.
Utrolig, men sant.

Og så kommer selve opplevelsen.
Jeg så hvor mange som hadde kø-nummer foran meg i køen denne fine høstdag og hvor langsomt det hele gikk for seg.
Så, jeg gikk ut i det flotte høstværet.
Der kom jeg i snakk med noen.
Deres opplevelser var til å få frysninger av.
- En fortalte meg om sin yrkesskade, faktisk en arbeidsulykke. 3 mnd på sykehus. Da hans økte attferd og kurs i rehabilitering kunne ikke NAV finne hans personnummer. Saken kunne ikke behandles. Kom igjen i morgen. Etter 4 dager ble hans personnummer funnet. Og det tok over 7 mndr til han igjen hadde penger til mat og husleie.
-- Mens vi snakket om dette, kom det nok en ung mann ut. Og blah, blah fortsatte, og jeg viste frem min enkle ærend, ett kort fullt av kvittering, av den type som nevnt over.

Tro det eller ei - Eventyr.
Han jobbet jo i det lokale NAV-kontor og sa:
-- Bare gi meg kortet og kvitteringene, så ordner jeg dette. Du trenger ikke å stå i kø for det.
-- Jeg ble med inn og sa: Hvordan kan jeg få vite det? Bare og levere kvitteringskortet. Det er kun et valg: Trekk kø-lapp.

Er det underlig at NAV sine klienter har problemer - de som virkelig trenger hjelp der og da?
Er det underlig at ledere i NAV fortsatt beholder sine stillinger?
Er det underlig at fagforeningsledere med medlemmer i NAV fortsatt krangler?
Er det underlig at de Rød-Grønne fortsatt tviholder på alle skal være likestilt og uavhengig av lommebok hva gjelder helse og sosiale goder, når fotballmillionærer får alt på dagen?

Er det da ikke et tankekors at mitt apotek spør meg om frikort, og legevakt og sykehus også,
med det samme jeg har overskredet egenandelsgrensen - jeg hadde det ikke bare fått det påført kvitteringskortet - fordi jeg betalte pr. bankgiro og nettbank - og så måtte reise tilbake til behandlende institusjoner, for å få kvittering og stempel i Folketrygdens kvitteringskort.

Dette er ganske så gammeldags og pasientfiendtlig. All ligger jo allerede inne på IT-systemene.
Så hvorfor gjøre det så tungvint?
Hvor i all verden er "Fornyingsministeren"?

Kun ett eneste eksempel på hvordan det går an å tenke og forenkle for den vanlige borger i dette landet.
Dette landet er herlig å bo i for friske, men er du ikke det, så finnes det alternativer.

Og, nå kommer essens av hjelpeløshet:
NAV forlanger at jeg oppgir hvilken bankkonto de skal sette pengene inn på, om jeg har noe tilgode. Den konto har de fått.
Hva skjer?
Tro det eller ei:
Her mottar jeg en Giroutbetaling
"Beløpet må heves i bank eller post" - Jeg må fysisk bevege meg til nærmeste bank eller post.
Dette er Norge i 2009

Er det rart NAV har liten estime?